Jeg skrev tidligere i sommer at romanen The Paris wife nok ville bli sommerens leseopplevelse for meg. Men nå er jeg slett ikke sikker lenger. For det har vært mange gode leseopplevelser i sommer. Og ingenting er jo bedre enn det! Jeg nevner i fleng Håkon Nessers Carmine street, La den rette komme inn av John Ajvide Lindquist, We had it soo good av Linda Grant, Rebecca av Daphne du Maurier, Siri Hustvedts nyeste The summer without men, Vigdis Hjorts Snakk til meg og Stig Sæterbakkens Usynlige hender og triologien Siamesisk, Selvbeherskelse og Sauermugg 2007. Hvis jeg særskilt skal trekke fram noen må det være Hustvedts The summer without men. En roman jeg synes skiller seg ut fra resten av hennes forfatterskap fordi handling og fortellermåte er mer konvensjonell enn man er vant til hos Hustvedt, men som jeg likevel likte veldig godt. Rebecca har stått på leselisten min i mange år, men på grunn av en litt traurig begynnelse har jeg aldri tatt meg bryet med å fortsette lesingen. Det er jeg veldig glad for at jeg nå gjorde. Det er gotisk og spøkelsesaktig, med et fantastisk gods som på mange måter styrer hele handlingen. Og det er skikkelig spennende, på slutten klarte jeg bokstavelig talt ikke legge boken fra meg. Også We had it so good, av den for meg ukjente forfatteren, Linda Grant, ga meg en god lesestund. Her kontemplerer en eldrende 68'er livet han og hans venner levde. Konklusjonen ligger mer eller mindre i tittelen. Noe som ikke "had it so good" er personene man finner i Stig Sæterbakkens bøker. Usynlige hender er en slags kriminalroman, spennende og destruktiv, med en illevarslende avslutning. Hans triologi begynte jeg på mens jeg var i Hellas, men sydens sol smeltet limet i pocketboken, og jeg måtte utsette lesingen til jeg kom hjem. Ulykkelige mennesker og eksistensielle kriser passer bedre i norsk sommeregn enn under en skyfri himmel uansett.
Har du forresten lest noe skikkelig bra i sommer?
