In for the kill

La Roux med "In for the kill" - "US version". Ikke helt ny denne, men den funker fremdeles for meg. God lørdag!

Minimalisme

Det er kaos rundt meg. Vi har kjøpt oss ny leilighet, og den gamle leilighet skal snart ute for salg. Og det er faktisk ganske mye jobb. For all del er det veldig positivt, men pakkingen, ryddingen og vaskingen må likevel gjøres. Akkurat nå er det eksempelvis halvpakkede esker i hele stuen. De skal leveres på oppbevaring for en stund, for å gi leiligheten en mer ryddig look. Og det trengs nok, for vi har nok hatt en tendens til overmøblering... Noe som ikke bærer preg av kaos er Jil Sanders s/s 2011 kolleksjon. Her er det ingen unødvendig detaljer - og nettopp derfor liker jeg den så godt. På bildet her har modellen på seg hvitt skjørt, men disse delikate lange skjørtene finnes i en rekke vårfarger som rosa og grønt. Det enkle er ofte det beste, eller hva?

Lørdag formiddag...

Dette har vært en en bra lørdag så lang. Yoghurt-is med godis på House of Oslo, og ny Vipp såpedispenser til kjøkkenet. Den var til og med nedsatt i pris, noe som nok skyldes at Vipp ikke lager den kremhvite fargen lenger. I kveld bærer det på fest, ikke så dumt det heller.

Spring awakening

Nå er det på tide med vår! Sannheten er vel den at vi fremdeles har et par måneder (om ikke mer...) med vinter igjen. Men det er lov å drømme seg bort. Lancôme Flash Bronzer er et absloutt must for min bleke ansiktshud. Denne blomstrete toppen fra H&M gir meg også assosiasjoner til våren, og er derfor et tilskudd til min garderobe. Og når våren faktisk kommer ønsker jeg å dekke et vakkert middagsbord med vårblomster. Bare tenk på varm vårsol i ansiktet og blomster som dukker opp mellom snøen. Så herlig det skal bli.

Cos

Hvorfor er det ingen Cos butikk i Oslo? Jeg elsker det enkle og elegante snittet, og håper at jeg snart skal komme meg utenlands og handle gode basisplagg som det finnes så mange av hos Cos. Antrekket på bildet over er både casualt og enkelt, men også klassisk og stilig. Bildet er hentet på Cos' hjemmeside: http://www.cosstores.com/gb/site/home__start.nhtml

Tweeter and The Monkey Man

The Traveling Wilburys med "Tweeter and the Monkey man". Bob Dylan på vokal, og tar jeg ikke feil har han vel skrevet sangen også.
God søndag!

Good morning, Midnight

Dette er tittelen på en roman av forfatter Jean Rhys. Det har slått meg at jeg med få unntak bare har nevnt bøker skrevet av menn. Noe som egentlig overrasket meg, for jeg skrev masteroppgaven min om overnevnte forfatter, og det er alltid irritert meg svært mye at når en mann har skrevet noe er han forfatter, mens en kvinne ofte blir kvinnelig forfatter. Men jeg skal ikke gå inn på en lang diskusjon om dette. Det jeg ønsker er å formidle den fantastiske leseopplevelsen Good morning, Midnight vil gi.  

Dette er ingen happy ending her, faktisk er det en ufattelig trist roman samtidig som den også er skrekkelig morsom. For hovedperson Sasha er ingenting om ikke selvironisk. Tittelen setter føring for handlingen, for det er like umulig å ønske natten god morgen (good morning, midnight), som det er for Sasha å finne den tilstanden hun ønsker. Hun er tilbake i Paris for en slags ferie, men Paris er en by hvor hvert gatehjørne og hver bar vekker minner i henne og hun får ingen ro. I sin ungdom bodde hun i Paris, tidvis på sultegrensen, men også med noen små glimt av lykke. Hennes overordnede prosjekt  i nåtid er å drikke seg inn i en tilstand av total likegyldighet, eller rett og slett drikke seg til døde. Sasha var i fortid alltid på streben etter penger, men selv om hun som middelaldrende er i en bedre økonomisk situasjon enn tidligere gir den nye økonomiske "friheten" henne lite glede. Bekjentskapet med en yngre, svært attraktiv mann er ironisk, fordi rollene nå er snudd. Han legger seg etter henne fordi hun bærer en dyr pelskåpe og tror hun er rikere enn hun er, akkurat på samme måte som hun la seg etter rike menn da hun var yngre. Men det er for sent - intimiteten mellom de to blir aldri fullbyrdet - samtidig som Sasha forsegler sin egen skjebne når hun velger bort den unge mannen.

Egentlig vil jeg ikke si for mye. For denne romanen er så sart og vakker, og med et språk som jeg vil si er på høyde med mange høymodernismens store navn. Sashas fremmedgjøring og alkoholinntak vises gjennom Jean Rhys' språk. Paris og Europa som venter på en ny verdenskrig er bakteppe for romanen, og selv om Rhys' hverken var en politisk forfatter eller selv ønsket å fremstå som feminist, er det tydelige politiske føringer her. Kampen mellom "The haves and the have nots" er alltid tilstede i Rhys' forfatterskap, og Rhys' kvinner er alltid den tapende part.

Romanen er ikke oversatt til norsk, men bør være lett å få tak i, enten hos velassorterte bokhandlere eller på nettet. Den ble skrevet i 1939, men er evig aktuell. En av mine aller største leseopplevelser!

Etnisk cape til våren

Jeg ønsker meg denne lettere etnisk inspirerte capen fra Topshop. Jeg skal en tur til København om ikke så lenge så kanskje jeg ser etter den der, men mest sannsynlig bestiller jeg den fra nettet. Min eneste insigelse er at Topshop leveransene fra nettet alltid bruker en evighet på å komme frem, og jeg går mange dager om ikke uker og bekymrer meg for at pakken har blitt borte i postgangen. Og så er det denne tollen, men det er en annen sak. Fin er capen uansett.

Dagens antrekk

Faux fur jakke fra Lanvin for H&M, skjørt fra Monki kjøpt på salg i går, tror jeg betalte den nette sum av 40 kroner, og boots fra Acne. Skoene blir sikkert byttet ut med noe mer vintervennlig før jeg går ut. Har fri i dag, og må si at det er skikkelig deilig!

Saltet er over oss igjen!

Jeg forstår at det er lurt å salte veier der biler kjører. Det redder liv. Og jeg er for å redde liv. Men hvorfor fortau skal saltes forstår jeg virkelig ikke. Å strø med sand eller grus, helst sand, bør da holde i lange baner. Jeg vil tro at det er langt enklere å skli i saltsørpa som nå ligger tykk på fortau over hele hovedstaden, enn det er å skli på et godt strødd fortau. For å ikke nevne det estetiske. Det er mye penere å gå på ett hvitt, snødekket fortau enn et sørpete og saltet et. Saltingen har irritert meg i mange år, og selv i mitt eget boligsameie har det blitt saltet utenfor inngangene. Det skal jeg prøve å sette en stopper for. Man må tross alt starte i det små. Nei til salting av fortau!

True prep

Jeg skrev i desember om en bestilling jeg hadde gjort hos Amazon. Den ble forsinket og nådde ikke fram til jul, jeg fikk den faktisk først dagen før nyttårsaften. I denne ordren var det to bøker jeg skulle gi min samboer til jul. Dette var bøkene The Ivy look av Graham Marsh og JP Gaul og True Prep: It's a whole new old world av Lisa Brinbach sammen med Chip Kidd.

Jeg ga disse bøkene, ikke fordi han har en utpreget preppy-stil, eller på noen måte er preppy. Men vi er vel begge enig om at det er noe stilig med østkyst-college looken og klassiske amerikanske klær. True Prep er en på mange måter en tullete bok, og er oppfølgeren til The official preppy handbook fra 1980. Begrepet prep eller preppy favner i boken vidt, slik at alle som skulle ønske det nok kan falle inn under det. Noe boken også har blitt kritisert for. Men herregud, tenker jeg. Boken er ikke ment å skulle tas seriøst. Den leses som underholdning, og underholdene er den. Litt på samme måte som The official filty rich handbook av Christopher Tennant, som i min mening uten tvil er ment humoristisk, selv om den kommer med noen velplasserte stikk av og til.

The Ivy look har en litt mer seriøs agenda. Og det er noen riktig fine bilder her, både av JFK, mokasiner og passende hatter for unge menn. Begge bøkene anbefales for henholdsvis en god latter og inspirasjon.

Godt nyttår forresten!