Good morning, Midnight

Dette er tittelen på en roman av forfatter Jean Rhys. Det har slått meg at jeg med få unntak bare har nevnt bøker skrevet av menn. Noe som egentlig overrasket meg, for jeg skrev masteroppgaven min om overnevnte forfatter, og det er alltid irritert meg svært mye at når en mann har skrevet noe er han forfatter, mens en kvinne ofte blir kvinnelig forfatter. Men jeg skal ikke gå inn på en lang diskusjon om dette. Det jeg ønsker er å formidle den fantastiske leseopplevelsen Good morning, Midnight vil gi.  

Dette er ingen happy ending her, faktisk er det en ufattelig trist roman samtidig som den også er skrekkelig morsom. For hovedperson Sasha er ingenting om ikke selvironisk. Tittelen setter føring for handlingen, for det er like umulig å ønske natten god morgen (good morning, midnight), som det er for Sasha å finne den tilstanden hun ønsker. Hun er tilbake i Paris for en slags ferie, men Paris er en by hvor hvert gatehjørne og hver bar vekker minner i henne og hun får ingen ro. I sin ungdom bodde hun i Paris, tidvis på sultegrensen, men også med noen små glimt av lykke. Hennes overordnede prosjekt  i nåtid er å drikke seg inn i en tilstand av total likegyldighet, eller rett og slett drikke seg til døde. Sasha var i fortid alltid på streben etter penger, men selv om hun som middelaldrende er i en bedre økonomisk situasjon enn tidligere gir den nye økonomiske "friheten" henne lite glede. Bekjentskapet med en yngre, svært attraktiv mann er ironisk, fordi rollene nå er snudd. Han legger seg etter henne fordi hun bærer en dyr pelskåpe og tror hun er rikere enn hun er, akkurat på samme måte som hun la seg etter rike menn da hun var yngre. Men det er for sent - intimiteten mellom de to blir aldri fullbyrdet - samtidig som Sasha forsegler sin egen skjebne når hun velger bort den unge mannen.

Egentlig vil jeg ikke si for mye. For denne romanen er så sart og vakker, og med et språk som jeg vil si er på høyde med mange høymodernismens store navn. Sashas fremmedgjøring og alkoholinntak vises gjennom Jean Rhys' språk. Paris og Europa som venter på en ny verdenskrig er bakteppe for romanen, og selv om Rhys' hverken var en politisk forfatter eller selv ønsket å fremstå som feminist, er det tydelige politiske føringer her. Kampen mellom "The haves and the have nots" er alltid tilstede i Rhys' forfatterskap, og Rhys' kvinner er alltid den tapende part.

Romanen er ikke oversatt til norsk, men bør være lett å få tak i, enten hos velassorterte bokhandlere eller på nettet. Den ble skrevet i 1939, men er evig aktuell. En av mine aller største leseopplevelser!