I forrige episode av Trygdekontoret var et av temaene "guilty pleasures". En slags definisjon av begrepet er noe man liker, men som man skammer seg over å like. Det kan være mat, musikk, underholdning, mote etc. Eksempelvis sangen jeg postet for noen dager siden, "Coming home". En av mine virkelig "guilty pleasures" er imidlertid amerikanske tv-serier. Lenge har jeg forsøkt å intelektualisere serier som feks. "Gossip girl", ved å si til meg selv at de har mange gode intertekstuelle referanser (Serena hadde nylig en referanse til Anais Nin), og at serien vel egentlig kan ses på som satire over samtiden, litt likt Emile Zolas Nana. Jeg tror faktisk at serieskaperen legger inn slike referanser for at serien kan ses av både 14-åringer fra midtvesten, og 30-åringer med utdannelse innenfor humaniora. Men jeg klarer likevel ikke helt å bli kvitt følelsen av svak skam når jeg ser på, samtidig som jeg elsker det. Nå er vel ikke "Gossip girl" heller det verste innenfor den vide sjangeren av amerikanse tv-serier. TV 2, "den folkelige kanalene", hadde i går premiere på serien "Hawaii Five-0". Serien som er fra 2010, er en remake av en serie fra 1980-tallet med samme navn. Her skal kriminalitet bekjempes i vakre omgivelser, med en eks-millitær etterforskningsleder med "utradisjonelle" metoder. Etterforskningslederen spilles av heite Alex O'Louglin, som er mannen på bildet. Om denne serien blir min nye "guilty pleasure" gjenstår å vite, men det skulle slett ikke forundre meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar