The Ecstasy of Influence

Hvordan skal romanforfatteren forholde seg til samtidskulturen? Og samtidig – hvordan skal samtidsforfatteren forholde seg til romanforfatteren? I essaysamlingen The Ecstasy of Influence tar Jonathan Lethem opp en rekke problemstillinger forfattere møter når de forsøker seg på rollen som offentlige intelektuell. Jeg har akkurat bestilt boken og gleder meg stort til å lese om det vide spekteret av temaer boken tar opp. Alt fra sex på film, dop, grafitti, 9/11 og Marlon Brandon til Lethems samtidige litterærerollemodeller, for å nevne noen, Paula Fox, Bret Easton Ellis og James Wood.  

Som en ivrig fan av amerikansk samtidslitteratur gleder jeg meg svært mye til denne dumper ned i postkassen.

Gloomy Sunday

Jeg er ingen fan av søndager. Særlig ikke søndager som denne med lavt skydekk. Hele dagen er rett og slett bare gloomy. Men sangen er fin og trøstesløs på samme tid. Jeg hørte om den første gang jeg leste Jean Rhys' Good morning, midnight, og det, at man på 1930-tallet også hadde en opplevelse av søndager som noe melankolskt og stillestående, gjør meg merkelig nok litt oppløftet.  

Trashy

Jeg ønsker meg dette supertrashy deminskjørtet fra Acne. Perfekt med bare legger på sommeren eller røffe sorte strømpebukser nå når det snør ute.

Bildet er fra shopbob.com

The sense of an ending

"It strikes me that this may be one of the differences between youth and old age: when we are young, we invent different futures for ourselves; when we are old, we invent different pasts for others" (Barnes 2011: 80).


Takk til min litterært begavede kusine for lånet av Julian Barnes' siste bok The sense of an ending. Jeg har ikke lest noe av Barnes' tidligere, men denne korte romanen (bare 150 sider) gjør at jeg helt klart skal begynne med det.

I romanen pendler hovedperson og jeg-forteller, Tony Webster, mellom å holde narrasjonen i nåtid og i form av tilbakeblikk fra ungdoms- og studentilværelsen. Romanen tar opp et tungt tema, erkjennelsen av en selv som forgjengelig, men blir aldri dyster. Derimot vektlegges minner gjennom hele romanen som noe dynamisk, som endrer seg når vi selv endrer oss, og det er nettopp denne erkjennelsen som gjør romanen så god.

 Anbefales!    

Min tour de force

Jeg må innrømme at sekseren tidvis var en hard nøtt å komme seg gjennom. Men fyttirakkern, for et mesterverk Min kamp samlet sett faktisk er. Hvis du allerede ikke har begynt å lese anbefales jeg på det sterkeste at du gjør det. Dette blir kanon.

Skal, skal ikke?

Jeg har siklet etter denne jakken hele høsten, men vært usikker fordi fargen er så skarp og trendavhengig. Men nå er den på salg. Hva sier dere, skal, skal ikke?

Bilde er fra acnestudioes.com