Jul

Det ble så sent og langsomt gry
og tidlig mørkt i hus og by
med alle lamper tente.
Og det kom sne og akevær.
Da måtte julen være nær,
og det ble hardt å vente.

Så kom den første julegran!
Vi glemte bok og timeplan
og var for tidlig glade.
En skog var kommet hit i natt.
Vi gikk oss vill og sto forlatt
i stille duft av kvae.

Den siste lange time går,
og all vår sorg er endt i år
for frøken og pedellen.
Vi river våre ransler frem
og stormer ut og stormer hjem
til mor og julekvelden.

Og hjemme er det bråk og bras
og kjøkkenbenken full av stas
og underlige pakker:
Rosiner, mandler, mel og mjød
og julelys og julebrød. –
og dager lir og lakker.

Så hemmelig går allting til.
Nå spørs det om du har vært snill,
og du får tinnsoldater.
Du vet nok de du liker best,
som traver tappert frem til hest
på brede, grønne plater.

Og stuedøren lukkes opp:
Der står det, tent fra rot til topp,
det glitrer og det brenner!
Det lukter lys, og harpikslukt,
og der er epler, all slags frukt
Og snille kakemenner.

Så kommer natten, mørk og mild,
og engler flyver fra og til
på bleke melkeveier.
Og Herregud, din vilje skje:
Men la det helst bli meget sne,
Ja all den sne du eier!

-Arnuld Øverland