Ferdig!

Gud finnes i detaljene, sies det, og i John Irvings siste roman er detaljrikdommen fullstendig. De lange beskrivelsene, særlig av karakterene, er typisk for hans stil, og gir ham en særegen forfatterstemme. Men alle detaljene og beskrivelsene kan også være med på å utmatte leseren.

Last night in Twisted River (på norsk Siste natt i Twisted River) tar oss med på en dramatisk, men også lang reise fra Twisted River, en liten tømmerlandsby i New Hampshire til Boston, Vermont, Iowa City, Toronto, tilbake til Twisted River, for så avsluttes på en liten øy i Ontario-provinsen. Reisen så vel som handlingen strekker seg fra 1954 til 2005. Det er Danny Baciagalupo og hans far kokken Dominic Baciagalupo vi følger. Som tolvåring misoppfatter Danny Baciagalupo faren og Indianerkvinnen Janes elskov med at faren blir angrepet av en bjørn. For å redde faren slår han bjørnen i hjel med en stekepanne. Det viser seg fort at Danny har begått en fatal feil. Jane bodde sammen med den lokale, og voldelige politimannen Carl, og slik starter faren og sønnens flukt. De blir underveis godt hjulpet av farens venn, den tøffe og på sin måte godhjertede, tømmerfløteren Ketchum.

Danny vokser opp til å bli en meget berømt forfatter, han skriver under pseudonymet Danny Angel. Dominic endrer også navn, men fortsetter sitt kokkeyrke. Men at Carl en dag skal finne dem virker uunngåelig, og når oppgjøret først finner sted føles det, i hvert fall for denne leseren, forløsnede.

Redselen for å miste de som står en nær er et sentralt tema i denne som i så mange av Irvings andre romaner. Både for Dominic som frykter for sønnen, og etter hvert sønnesønnens liv, Danny som er redd at noe skal skje med både sønnen og faren, og for Ketchum som frykter at noe skal skje med dem alle. Og selvsagt blir det dødsfall. Man kan dra ut en viss moral om at en ikke skal ta de man elsker for gitt, for på samme måte som mennesker plutselig kan dukke opp i livet ditt, kan de plutselig bli tatt fra deg.

Siden romanen strekker seg over fem tiår, er det et Amerika i forandring, og i siste instans en supermakt på hell vi møter. Vietnamkrigen, valget i 2000, 11. september 2001, og krigen mot terror ligger som referansepunkter i romanen.

John Ivring er utvilsomt en god historieforteller, og språket i romanen er behagelig å lese. Men for min del blir ikke Last night in Twisted River stående igjen som min favoritt blant hans romaner, til det liker jeg A prayer for Owen Meany og A Widow for a year for godt. Jeg synes også at romanen blir i lengste laget, og at avslutningen, en salgs ”happy ending”, blir for søt og påtatt. Men for all del – alt i alt en lesverdig og underholdende roman.